Da er jeg igang med 3.runde med antibiotika, og alle gode ting er nemlig TRE!!! Jegg, det er allerede bestemt at NÅ blir jeg frisk som en fisk :))
Med 2 paracet innabords greide jeg å stabbe meg på beina i går for å delta på et møte med NAV Hjelpemiddelsentralen. Vi fikk sett på en talemaskin til Noah. Virkelig interessant og spennende. De har aldri startet med talemaskin til så små barn før kunne han fortelle meg. Men de synes det var flott av oss som foreldre å søke om dette allerede nå :) Kryss i taket og klapp på skulderen-FOR en deilig kommentar å få for oss:)
Neste uke er det møte med Kompetansesenteret ang boken vi skal lage til Noah. Det er en Kommunikasjonsbok. Det krever utrolig mye fra oss foreldre også, og jeg kjenner det er med blandede følelser jeg hiver meg ut i dette. Jeg vet ikke om jeg greier all den jobben dette medfører fremover, men samtidig er jeg fast bestemt på at jo tidligere Noah får begynne å se på dette, jo tidligere vil han kanskje lære å kommunisere ved hjelp av bilder,talemaskin etc. Det er en lang vei å gå. Det krever max av både oss, barnehagen og avlastninga. Vi må prøve og feile. Vi kommer kanskje til å falle. Men vi må backe opp hverandre,stå sammen som et team, for så å greie å reise oss og fortsette. Målet er det samme for oss alle; Noah skal greie å formidle det han ønsker Han skal greie å gjøre seg forstått. Det er spennende og skremmende på samme tid også.
Etter møtet og middagen, sovnet jeg i saccosekken. Selv med 3 unger og et høyt lydnivå i stua. Mannen var så snill, og tok med seg ungene på kjøretur, så jeg fikk sove videre. Det ble 11 timer søvn på meg i natt å faktisk:) Det -sammen med antibiotika-har gjort underverker. Mannen tok barna i natt, så jeg fikk sovet meg til en bedre form <3 I dag er jeg bedre, men fortsatt redusert. MEN det kan bare gå oppover nå:)
Håper på å tilbringe ettermiddagen ute. Vi er nemlig i gang med å bygge veranda og utebod:) Jippi, endelig!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar