Det har blitt lite blogging på meg i sommer. Sommeren ble lang og utrolig tøff for familien Staahl. Heldigvis visste jeg ikke hva jeg gikk til da jeg ikke søkte Noah mer enn nødvendig på boligen. Som jeg har sagt før- jeg vil jo så gjerne greie mye av dette selv.
Jeg husker fysioterapauten spurte meg et par dager før ferien; "Gruer du deg til ferien?". Jeg svarte at jeg både gruet og gledet meg.......
Noah er ekstremt avhengig av faste rutiner HVER eneste dag. Når det er ferie og fri fra barnehagen, vet vi jo alle at rutiner er ikke noe vi henger oss opp i..... Mye av problemet for sommeren ligger nok her. 4 uker uten barnehage, 4 uker hjemme, bolig, hjemme. Det ble for mye rot i hodet på en stakkars liten gutt det. Noah har vært veldig utilpass her hjemme. Vi har jo hatt ferie hele familien samtidig, og da ble det naturlig nok mye støy og styr, kniving om oppmerksomhet og venting på tur. Jeg tørr ikke tenke på hvor mange mil vi har tilbakelagt langs veien. Kjørt tur på tur på tur, bare for å stykke opp dagen litt.
Jeg har vært så sliten. Jeg har grått, kjempet,karret meg opp-for så å falle ned igjen. Nå har Noah allerede gått 2 uker i barnehagen, og DA kjenner jeg hvor sliten jeg er. Kroppen er sliten, beina tunge, gråten sitter lett og jeg er blitt syk med feber. Det er da ofte slik at man ikke har tid til å kjenne på dette når det står på som værst.
Midt oppi dette blir jeg sint på meg selv fordi kroppen min ikke "tåler" mer enn dette. Er jeg virkelig SÅ svak? Tåler jeg ikke mer? Jeg har konstant hodepine som ikke går vekk med paracet. I tillegg har jeg så vondt i ryggen at jeg nesten unngår å kjenne på det. Legen sa at hodepinen var spenningshodepine....Ja ja, ikke så rart det da. Ryggen derimot, den vet jeg jo aldri kommer til å bli bra. Jeg må lære meg å leve med smertene etter 2 brudd. Unngå tunge løft sier de..... Da trenger jeg en robot her hjemme tror jeg ;))
Mange tanker hos meg i dag. Gjør godt å få luftet litt. Nå skal jeg lage ovnsbakt laks til gjengen. Ha en fin tirsdag <3
<3 syns dere er flinke jeg Marthe, livet er ingen dans på roser, oppturer og nedturer....ble litt merkelig skrevet der, ikke bestandig like lett å formulere :/
SvarSlettønsker dere en fin høst <3
MP
Det er sant. Vi vet ikke hva som venter bak neste sving. Takk det samme <3
SvarSlett