Jeg har hatt noen vonde dager i det siste. Jeg er lei meg og sliten, og da kommer jo alt..... I tillegg sover jeg fryktelig dårlig. Får ikke sove når jeg legger meg, ligger våken lenge. Når jeg endelig sovner, går det ikke lange tiden før jeg våkner igjen- og slik fortsetter det helt til morgenen. Jeg har gjort mye i helga; Sydd kjoler, ryddet boden, flyttet litt på rommene til barna og malt div gamle møbler. Alt dette innimellom tårer som har rent i strie strømmer. Jeg er i det humøret igjen nå. Triste tanker om hva fremtiden vil bringe både for Noah, min kjære pappa og meg selv. Jeg kjenner jeg får en svak følelse av å være bitter også... Jeg skulle ikke bli bitter, det var noe av det første jeg tenkte på da alt av sykdom og faanskap (unskyld språket) kom som perler(?!) på en snor i vår familie. Men jeg ER bitter, og jeg føler jeg har lov til å være det også akkurat nå. Det vil sikkert endre seg, det tror jeg nok. . Hvorfor skulle vi få alt? Hvorfor akkurat vi?? Jeg er så svak, kan ikke dette posjoneres ut litt?? Jeg unner selvfølgelig ingen å ha det slik vi har det. Men dette er ikke rettferdig.

Julepynten er kommet i butikkene- jeg blir kvalm. Jeg vil ikke ha jul, ikke nå :(