Det har seg visst slik at jeg og storebror har slike gode samtaler ofte når vi er ute og kjører bil, bare vi to. I dag skulle jeg kjøre han på besøk til sitt søskenbarn. Han begynte å snakke om lyn og torden, Og om den gangen i fjor sommer da det tordnet og blåste noe forferdelig. Jeg var SÅ redd, så jeg og storebror kjørte rundt i nesten 1 time. For det er jo tryggest å sitte i bil..... Jeg kan ikke huske sist jeg var SÅ redd. Prøvde jo å ta meg sammen med tanke på han også da, men DET er jammen meg vanskelig når man er SÅ redd!!

Vertfall så var dette samtaleemnet da vi kjørte i dag. Han fortalte meg maaaange ganger at han IKKE var redd lyn og torden og at han skulle passe på meg hvis det ble det igjen. Og iallefall hvis det ble det når vi er i Syden i mai.

"Jeg skal passe på deg jeg mamma" Sier han så voksent.

- "Så bra da!" Svarer jeg

Plutselig stryker han meg på hånden min som hviler på girspaken, samtidig som han sier" Jeg skal alltid passe på deg jeg vettu mamma"

-Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg.... Her sitter en gutt på 7 år og stryker mamma`n sin og lover at han skal passe hvis jeg blir redd. Denne gutten min er SÅ utrolig god og omsorgsfull <3

Det går en liten stund før han igjen sier "Er det noe mer enn torden og rotter du er redd for mamma?"

-"Ja, mus" Sier jeg.

Det blir en liten pause før han sier:

"Men er du ikke redd for å dø da mamma?"

-Igjen blir jeg tatt litt på senga,men svarer raskt "Jo, jeg er redd for å dø vennen min"

"Det er jeg også "kommer det raskt tilbake..... "Jeg er også redd for å dø mamma".

Vi er snart kommet frem nå, og før han hopper ut av bilen og løper inn til søskenbarnet sitt, blir vi begge enige om at vi skal ikke dø. Ikke nå. Men vi skal alle dø en gang forklarer jeg han.

"Jada mamma. Vi skal alle dø når tiden er inne for oss" Svarer han før han gir meg en hade klem og går ut av bilen.

Hvor tar denne lille store gutten min alt dette fra?? Han er jo så utrolig reflekterende og han tenker så mye på ALT. Jeg er stolt av gutten min. Men det har tatt tid å komme dit han er i dag. Det har vært mye tårer og vonde stunder som han har vært vitne til. Han har sett mamma`n og pappa`n sin gråte mye det siste året. Han har sett morfar bli svakere og mer hjelpetrengende. Det er noe som går inn på en liten gutt. Han er blitt så voksen i tankegangen, selv om han bare er et lite barn.

Om 1 måned reiser jeg,han og mamma`n min til Syden. Ååååh som vi gleder oss!!