Mamma som meg......

Åh hvor utrolig godt det var å få hjem Noah igjen. Jeg har savnet han så masse. Vi har kost oss i Oslo, og de to andre barna har fått all vår oppmerksomhet. Men det var en som manglet. Snille mamma hentet Noah på boligen lørdag og tok han med seg hjem til pappa. Det er så godt å vite at Noah fikk være sammen med familien sin selv om vi var bortreist. Mormor, morfar og Noah hadde vært ute på tur i det fine været. Sett på ferja, vært på byen og kost seg masse. Og Noah hadde vært strålende fornøyd da han kom tilbake til boligen igjen.

Det var en sliten gutt som la seg i går kveld, og jeg tenkte: Åh en god natts søvn! Jeg glemte jo selvfølgelig en viktig ting- Noah sover ikke lenge. 3:45 var det morgen. På`n igjen da...... Åh hvor trøtt jeg er. Jeg blir lei meg, trist, sint og frustrert. Akkurat som Noah. Ser og hører på han -at dette blir en dårlig dag. Så da er utfordringen å finne ut hva dagen i dag skal brukes til. Når Noah våkner så tidlig, er humøret hans max dårlig. Og det går utover hele familien.

Da jeg logget meg på facebook i mårrest (natt), hadde jeg fått en hyggelig privat melding. Det var et ukjent navn for meg. Jeg leste meg nedover, linje for linje, ord for ord. Jo mer jeg leste, desto mer trengte gråten seg på. Til slutt satt jeg og storgråt. Hun hadde lest bloggen min. Det var en mamma som hadde det akkurat som meg. En mamma som skrev om følelser, tanker og håp, akkurat som jeg skulle skrevet det selv. En mamma som sørger over farens død, en mamma som kjemper for sønnen sin, en mamma som er der for sine barn- både friske og syke, en mamma som er sterk og står oppreist med rak rygg. Hun er en mamma som meg. Hun skriver som meg. Det er så vanskelig å få folk til å forstå. Og vi mennesker forstår ikke mer enn vi har opplevd selv desverre. Andre foreldres bekymringer er å få barna til å spise opp middagen sin......

Jeg vet at denne flotte mammaen skal jeg treffe en dag. Prate med. Gråte med. Le med.

Jeg har blitt kjent med en utrolig flott mamma. Jeg har bare ikke møtt henne enda......

Mens jeg sitter her og skriver, har det forsvunnet 2 taster til på pc`n. Noah sitter i fanget mitt og plukker taster, lugger meg i håret og kliper meg hardt. Dette blir en utfordrende dag kjenner jeg. Snart skal jeg ut og trille tur med han så han kan sove litt. Men jeg må kanskje vente litt.... klokka er bare 6:40.....