Å se tilbake.....

I dag har jeg en tenkedag. Sitter å ser på masse bilder av Noah da han var liten baby. Tenk, vi trodde vi hadde fått en helt frisk liten gutt..... En gutt som skulle vokse og bli stor, lære seg å si "mamma", lære seg å gå, lære seg hva som var rett og galt. Vi skulle lære han alt. Slik ble det ikke. Desverre. Kjære lille babyen min- det skulle vise seg at du ikke ble som alle andre. Du lærte aldri å si "mamma", du lærte ikke å gå, du lærte heller ikke å forstå hva som var rett og galt. Lite visste vi at det var slik det skulle bli. Det er vondt. Jeg gråter mens jeg fortsetter og ser på bilder.


Men alikevel kan jeg med hånden på hjertet si at du er det beste som har hendt meg Noah. Du har lært meg så mye jeg ikke ville vært foruten. Du har gitt meg en helt utrolig bagasje, både på godt og vondt. Du er den blideste gutten jeg har sett. Ikke uten grunn at Angelman barn ble kaldt "Happy Puppy" før de fikk navnet Angelman Syndrom. Jeg blir både glad og trist når jeg ser på alle disse bildene. Det gjør noe med meg kjenner jeg. Du smiler like tappert både fra sykeseng og andre steder. Du er en gledesspreder og en solstråle. Du er unik <3


Mamma er glad i deg Noah <3