Redd

I dag lå vi til klokka 08:30!!!!!! Bare Amanda som er hjemme, og hun hadde tenkt å være snill med mamma`n pappa`n sin i dag :) Til tross for en god natt med søvn, er jeg fortsatt sliten i kropp og sinn. Kjenner jeg er fysisk sliten også nå. Jeg er vant til å trene 5 dager i uka. I tillegg til at dette er noe jeg må gjøre ifht sykdommen min, er det også litt terapi inn i bildet. For meg er trening terapi. Men nå i sommer har ikke kroppen villet røre stort på seg annet enn det vanlige her hjemme. Jeg har valgt å lytte til kroppen, og tatt det med ro. Har lyst til å komme meg på pulsspinn i morgen,men jeg får se.

Dro på kjøpesenteret i dag, skulle bare kjøpe solkrem. Har ikke vært der på nesten 1mnd. Det ble til at jeg og Amanda var der i 1 times tid. På den timen hadde jeg bare tuslet rundt og ikke gjort noe. Kroppen var på kjøpesenteret, mens tankene og hodet var en helt annen plass. Jeg er fjern. Jeg er trist. Jeg er lei meg. Jeg gråter for den minste lille ting. Hodet mitt er fullt. Fullt av tanker, triste tanker. Jeg tenker på pappa. Jeg tenker på Noah. Jeg er redd. Redd for fremtiden. Redd for at jeg ikke vil greie det som kommer. Redd for at jeg blir sittende i en grøft og ikke kommer meg opp. Jeg VET jeg at jeg har en flott familie, flotte venner og en flott hjelpeapparat som kommer til å være der. Men alikevel - Jeg er jeg redd.......